- Slik lød dommen som lagretten i Dale skipreide avsa over Marit Bjørdal. Året var 1664, og 246 år seinere forteller P.A. Lillebø om saka mot trollkjerringen Maske eller Marit Bjørdal. Når denne fortellingen står i Årbok for Sunnmøre 2010, er det for å markere at det er 100 år siden Sunnmøre Historielag kom ut med sitt først skrift. Og der er den tragiske historien om Maske fortalt for første gangÅrbok for Sunnmøre 2010 er således kommet og inneholder syv nyskrevne artikler. De spenner fra rosesøm til turnusleger, så de fleste skulle finne noe som pirrer nysgjerrigheten her.Sunnmøre var kjent for sine “skiønne Fyrreskove og de ypperlige Baade som deraf bygges” siterer Øyvind Grimstad Gryt, og fortsetter med at ikke noe område Nordenfjells er “derpaa saa fattig og udtømmet som Søndmør.” Det er Hans Strøm som skriver dette i 1762, og Gryt gir svaret på hvorfor det ble slik. Hvordan handelsvirksomhet førte til at fjellsidene og bakketoppene på Sunnmøre framstår helt skogløse når vi ser på gamle fotografi fra slutten av 1800-tallet.
Spania innførte i 1835 en toll som gjorde det dyrere å frakte varer på utenlandske skip enn på spanske. Det var innledning til spansketida i Ålesund. Fra den tid dominerte spanske skip Ålesund havn. Spanjolene gjorde opp med kontanter og “skapte en pengerikdom i byens handelshus” sier Ivar Gunnar Braaten. Han ser nærmere på veksten i næringslivet som fulgte, men kommer også inn på de økte sosiale skillene denne førte med seg. Slik tegner han opp den unge byens historie fram til katastrofen i 1904.
Katastrofe er vel ikke det vi møter i artiklene til Odd Johan Frisvold og Einar Røssaak, selv om de tar for seg turnustjeneste og legevakt. Overfylte venteværelser med opp til 30-40 pasienter på en dag, stort arbeidspress og uklare lønnsavtaler gjorde ikke turnustjenesten enkel for de nyutdanna legene. Leseren sitter igjen med følelsen av at for turnusleger i Ålesund og Stranda strakk ikke 24 timer i døgnet til.Folkedrakter, broderi og bunader er tema for Anne Kristin Moe. Ved å se på tre drakter synliggjør hun en utvikling fra folkedrakter, via broderte, samtidstilpassa folkedrakter, til bykvinnenes broderte bunader. Hun kommenterer også hvordan draktskikken endret seg på 1800-tallet.
Den engelske storavisa The Times har lagt ut alle årgangene sine fra starten i 1785 til 1985 på nettet. Da kan man søke på kjente navn og saker og se hvilke oppslag man får. Eldar Høidal har prøvd med Sunnmøre og Ålesund. Det eneste oppslaget på Sunnmøre var fra august 1964. Så kan en jo prøve å gjette hvilken nyhet fra “Sunnmøre” som da ble slått stort opp i The Times.Finn.no og andre nettbutikker er moderne skrepphandel påstår Arnold Farstad. Han forteller historia om flere omreisende handelsmenn som helt ut på 70-tallet reiste rundt med varene sine i en koffert på sykkelen. I kofferten kunne det ligge tegneblokker, munnspill, bøker, undertøy, garn, trådsneller osv. Og den som vil vite mer kan jo leite opp historia om “hundemannen” eller sette seg ned og prøve å huske de skrepphandlerne en sjøl møtte.
Årbok for Sunnmøre 2010. Utgiver Sunnmøre Historielag. Redaktør Per Sæther. 164 sider.
